Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Gjennomføring av kurs for personer med bipolar lidelse

På denne siden finner du oversikt over kursplanen, og råd om hvordan formidle informasjon om kurset til pasienter. Du vil også finne veiledninger til praktisk gjennomføring av kurs for personer med bipolar lidelse: om bruk av erfaringsformidler, å arrangere kurs for pårørende, og om oppstart av selvhjelpsgruppe. Det anbefales å innhente evalueringer fra deltagere etter endt kursløp, og mal for evaluering finner du nedenfor. Her vil du også finne råd om implementering av gruppetilbudet.

Hvordan gjøre informasjon om behandlingstilbudet tilgjengelig for pasienter i ditt helseforetak?

 

Hensikt og mål med erfaringsformidling

Hensikten med ditt bidra som erfaringsformidler er å formidle håp, inspirasjon og mestring knyttet til det å leve med bipolar lidelse, med utgangspunkt i det du selv har erfart. Målet er at deltakerne gjennom å lytte til din erfaring skal tilegne seg kunnskap og forståelse av hverdagslivet og utfordringer knyttet lidelsen, men også få innsikt i mestringsstrategier. Presentasjonen bør ha en positiv tilnærming som kan øke motivasjonen hos deltakerne og på denne måten være helsefremmende og bidra til tilfriskning. Å få til dialog med kursdeltakerne gjennom å lytte aktivt til deres synspunkter og spørsmål, være empatisk, og vise nærvær i summegruppene, er positivt. Det kan bidra til bedre læring og mestring.

  • Det er viktig at du som erfaringsformidler presiserer at det er en gjensidig taushetsplikt mellom deg og deltakere på kurset
  • Det er lurt at erfaringsformidler og kursleder avtaler en prat før presentasjonen og en etter. Dette for å kunne avklare og ivareta eventuelle spørsmål og tanker i knyttet til gjennomføring av presentasjonen
  • Tid: 1,5- 2 timer inkl. pause (dette kan justeres i samarbeid med kursleder)

Ressurs for videre lesing:

Hva ønsker du å dele, og hva vil du ikke dele?

Det er svært viktig at du reflekterer over og avklarer hva du er komfortabel med å dele, og hvor din grense går. Dette kan også drøftes med din kursholder/kontaktperson. I starten er det bedre å holde igjen enn å fortelle for mye. I etterkant er det vanlig at man kan gruble på hva man har sagt og hva man kunne gjort annerledes. Det er viktig at man bruker tid på å bli trygg på å dele egne erfaringer. Det anbefales derfor at du tester ut presentasjonen på noen du kjenner godt og som kan gi deg gode tilbakemeldinger.

Tips til temaer for erfaringsformidling

Emnene nedenfor er ment som inspirasjon til deg som erfaringsformidler og kan tilpasses egen erfaring. De kan vektlegges ulikt og kombineres på ulike måter. Sørg samtidig for at presentasjonen ivaretar hensikten: å formidle håp, inspirasjon og mestring knyttet til det å leve med bipolar lidelse.

Innledningsvis kan du for eksempel begynne med å fortelle:

  • Hvem er du? Litt om deg selv og hva du gjør i hverdagen (f.eks aktivitet, jobb, skole, interesser, og ev. om familie)
  • Hvilke personlige forventninger og erfaringer hadde du da du selv skulle delta på kurset?
  • Kort om din reise med bipolar lidelse
  • Betydningen av å bli kjent med egen bipolar lidelse

Hvilke opplevelser har du hatt?

  • Om å ha blitt kjent med egen bipolare lidelse: forløp, aksept og triggere
  • Hva de mest fremtredende utfordringene ved bipolar lidelse, for deg?
  • Eventuell egenerfaring med rus
  • Eventuell egenerfaring med suicidalitet

Mestring og verktøykasse

  • Hva gjør du for å hjelpe deg selv i hverdagen? Har du noen rutiner, regler, aktiviteter, eller metoder?
  • Jobber du «motsyklisk»?
  • Benytter du noen planer? Forebyggingsplan, mestringsplan, Min Plan, kriseplan eller sikkerhetsplan?
  • Hvordan har stemningsdagbok (eller tilsvarende hjelpemiddel) vært til hjelp for deg, og hvordan bruker du det? Snakk gjerne om hvordan det har hjulpet deg.
  • Personlige triggere. Hvordan følger jeg med på mine triggere (stemningsdagbok, andre verktøy)?
  • Personlige varseltegn
  • Betydningen av regelmessighet med hensyn til søvn og livsførsel
  • Gjenkjenning av stress

Hvordan ser tilfriskning ut for deg?

  • Din vei til mestring og tilfriskning
  • Håp og betydningen av å investere i egen helse, og om mulighetene for å leve et godt liv. Samtidig er det viktig å anerkjenne utfordringer og at det ikke er alt man kan unngå eller hindre i å skje
  • Hva gjør du for å ivareta en god psykisk helse til tross for at du har en bipolar lidelse? Har du noen bevisste helsefremmende strategier?
  • Erfaring med betydning av å delta i en selvhjelpsgruppe. Hvilken gevinst har sosial støtte, og å dele erfaringer med andre?

Åpenhet, pårørende og samarbeid med andre

  • Hvilke erfaringer har du med åpenhet med tanke på familie og sosialt nettverk?
  • Har dine nærmeste pårørende, og eventuelt barn, fått hjelp sammen med deg? Hvilken hjelp har dere i tilfelle fått?
  • Om å være bevisst på hva vi trenger av våre pårørende og hvordan få til et godt samarbeid (kommunikasjon).
  • Hvordan har du og din familie bedret deres kommunikasjon? Har du råd eller tips til kommunikasjonsstrategier?
  • Hvilke erfaringer har du med åpenhet overfor arbeidsgiver? Hvordan kan man snakke med arbeidsgiver for å kunne tilrettelegge arbeidssituasjonen? Har du noen positive erfaringer rundt dette?

For erfaringsformidlere som har barn

Erfaring viser at barn er et vanskelig tema for deltakere å snakke om. Det er mange følelser involvert, og mange kjenner på skyldfølelse og skam. Dette er derfor et viktig tema å snakke om, og det er viktig å formidle at det er normalt.

  • Hvordan forholde seg til egne barn?

Summegrupper eller refleksjon i plenum

Planlegg på forhånd hvilke spørsmål du ønsker å stille deltakerne underveis i presentasjonen din, og på hvilken måte. Noen liker å ha plenumspørsmål mens andre liker å benytte summegrupper (2-3 deltakere i hver gruppe). Sett av så lang tid som du tenker er passelig lengde for summegruppen.

Tips: Erfaring viser også at deltakere liker å skrive ned spørsmål som de kommer på underveis i din presentasjon, og som du kan svare på etter pausen. Da kan være lurt å ha papir og blyant tilgjengelig for deltakerne, og ei skål/en boks hvor de kan legge lappene med spørsmål.

Forslag til tema for summegruppe eller diskusjon rundt bordet

  • Hva er dine triggere?
  • Hva er dine varseltegn?
  • Hva slags kommunikasjonsstrategi bruker du i samspill med din familie?

Råd til erfaringsformidlere

Etter at du har gjennomført din første presentasjon er det lurt at du evaluerer og vurderer om erfaringene du delte fungerte godt, eller om du har andre erfaringer du ønsker å dele.

Du kan for eksempel tenke over:

  • Hva tok mye tid?
  • Hva tenker du at du ikke trenger å snakke om?
  • Hva nytt ønsker du å ta inn i presentasjonen?
  • Hva var det du fikk flest spørsmål om?

I kursgang 2 er det satt av ca. 1,5 time til erfaringsformidling.

Godtgjørelse kan skje i form av honorar etter timesats fastsatt på bakgrunn av personens kompetanse og erfaring, eller utbetales via faktura dersom erfaringsformidler har eget firma. Det er viktig at rammebetingelsene avklares før erfaringsformidleren går i gang med oppdraget. I og med at en presentasjon krever forberedelser, utbetales det for minst 3-4 timer. I tillegg dekkes reise- og parkeringsutgifter.

Om tilrettelegging for erfaringsformidlere:

Erfaringskompetanse.no, Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

https://erfaringskompetanse.no/ Nettsiden for erfaringskonsulenter - Erfaringssentrum.no

Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling:

KBT her en egen fagskole for erfaringskonsulenter

Lenke: Høyere yrkesfaglig utdanning for erfaringskonsulenter - KBT (kbtkompetanse.no)

Deltakere

Pårørendekurset er et tilbud til pårørende til pasienter som deltar i «Psykoedukasjon i gruppe ved bipolar lidelse» (bipolarkurs). I bipolarkurset motiveres deltakerne til å engasjere sine pårørende, og invitere dem til å delta på pårørendekurs. Kursleder sørger for oversikt for påmeldte pårørende.

Tidsbruk og praktisk tilrettelegging

Pårørendekurset går over to kursganger på ca. 2,5 timer, inkludert pause. I pausen serveres det kaffe/te, vann og frukt eller bakst. Kurset gjennomføres av to kursledere.

Målet med kurset

Målet med kurset er å gi pårørende:

  • kunnskap om bipolar lidelse
  • kunnskap om hvordan pårørende kan hjelpe
  • kunnskap om og rom for erfaringsdeling om utfordringer i pårørenderollen
  • en arena for erfaringsutveksling og nettverksbygging med andre i liknende situasjoner

Summegrupper

I pårørendekurset legges det opp til diskusjon og erfaringsdeling i summegrupper. Kursleder bør planlegge for dette, med hensyn til hvor i rommet de pårørende skal sitte. Avhengig av antall påmeldte, anbefales grupper på 2-3 familier sammen. Kursleder informerer om gjensidig taushetsplikt blant deltakerne, for all erfaringsdeling. Kursledere bistår summegruppene ved å «besøke» hver gruppe mens de jobber med oppgavene. Kursleder kan merke seg hvilke temaer som kommer opp og oppsummere i plenum.

Erfaringsformidler

Hensikten med erfaringsformidlerens bidrag er å formidle håp, inspirasjon og mestring knyttet til det å leve med bipolar lidelse, med utgangspunkt i det de selv har erfart. Det er viktig at kursleder gir erfaringsformidleren innspill til hvilke temaer det er viktig å snakke om. Å få til dialog mellom erfaringsformidleren og kursdeltakerne er positivt. Det kan bidra til bedre læring og mestring.

Innlegget holdes på pårørendekurs 2. Det settes av 40 min. til erfaringsformidling og 10 min. til spørsmål.

Eksempler på temaer som er egnet for erfaringsformidlerens innlegg:

  • Hvordan var din egen tilfriskningsprosess?
  • Hvordan har du involvert dine pårørende? Hvordan har du og dine pårørende samarbeidet?
  • Barn som pårørende
  • Hva tenker du er viktigst at pårørende skal vite?

Logg

Det anbefales at kursholdere loggfører egne refleksjoner og erfaringer fra gjennomføringen av pårørendekurset. Det kan bidra til bedre gjennomføring neste gang.

Det kan for eksempel være:

  • Hva tok mye tid?
  • Er det deler av presentasjonene du trenger du mer kunnskap om?
  • Hva var deltakerne mest nysgjerrige på?
  • Hadde deltakerne spørsmål om temaer som ikke kom fram i presentasjonen?
  • Savner du noe i presentasjonene?

I siste del av kursgang 13 får deltagere lytte til erfaringsformidlers selvhjelpgruppeerfaring.

Erfaringsformidleren bruker den ferdig utarbeidede presentasjonen «Informasjon om selvhjelp».

Brosjyrer

Til dette innlegget er det lurt å legge fram brosjyrer om selvhjelp, som deltakere kan ta med seg hjem. Det gir deltakerne anledning til å lese seg opp før neste og siste kursgang, som er oppstart av selvhjelpsgruppe.

Vi anbefaler følgende brosjyrer (bestilles på: Våre brosjyrer - Selvhjelp Norge)

  • Hvordan sette i gang en selvhjelpsgruppe?
  • Selvhjelpsgruppe etter mestringskurs
  • Selvhjelpsgruppe noe for deg?

Erfaringsformidler har en veiledende funksjon i denne samlingen. Hensikten er å gjøre gruppen i stand til å organisere en egen selvhjelpsgruppe, for de deltakerne som ønsker det. Erfaringsformidler kan fortsette å veilede deltakerne ved behov etter at gruppa har startet opp. Dette avklares nærmere med mellom erfaringsformidler og deltagere.

Erfaringsformidleren kan benytte informasjon fra Selvhjelp Norge, om råd for selvhjelpsgrupper.

 

Psykoedukasjon handler om å øke pasientenes helsekompetanse for å kunne leve et så godt liv som mulig med bipolar lidelse. På denne siden finner du informasjon om psykoedukasjon ved bipolar lidelse.

Om behandlingsmetoden

Psykoedukative gruppetilbud er funnet å ha god effekt når det kommer til å forebygge nye affektive episoder (Bond & Anderson, 2015) , og er et anbefalt behandlingstiltak i Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar (Helsedirektoratet, 2012). Kunnskap om behandlingstilbudet og erfaringer med dette i Vestre Viken HF er beskrevet i denne artikkelen i Psykologtiddskriftet fra 2015:  

Stemningsdagbok, forebyggelsesplan og kriseplan er tre virksomme verktøy for personer med bipolar lidelse. Hensikten med disse er å kunne forebygge ustabilitet og tilbakefall i stabile faser, og redusere affektive episoders alvorlighet og skadevirkninger (Skjelstad, 2021).   

Målet med stemningsdagboken er å oppnå bedre forståelse av hva som kan være risikofaktorer og beskyttende faktorer for tilbakefall. Stemningsdagboken gir en grafisk fremstilling av sykdomsforløpet hver måned. Hensikten er å få bedre innsikt over hva som kan trigge og beskytte mot nye episoder: man forsker på seg selv og sammenhenger over lang tid for å oppdage mønstre. 

Forebygging og kriseplanlegging ved bipolar lidelse reduserer belastningen på helsetjenestene, og har vist seg å redusere ufrivillige innleggelser med 25% (Molyneaux et al. (2019, p. 5). Som en del av kriseplanen inkluderes tiltak for å forebygge selvmord om dette er en aktuell problemstilling. Tiltakene er i tråd med anbefalinger i Nasjonal retningslinje for selvmordsforebygging (Helsedirektoratet, 2024). Det er viktig at forebyggelsesplanen og kriseplanen utarbeides i samarbeid mellom pasient, pårørende og behandler, og eventuelt andre viktige personer. På denne måten har de to planene potensiale til å bedre pasienter og pårørendes funksjon, helse og livskvalitet.

 

Referanseliste:

Bond, K., & Anderson, I. M. (2015). Psychoeducation for relapse prevention in bipolar disorder: a systematic review of efficacy in randomized controlled trials. Bipolar Disord, 17(4), 349-362. https://doi.org/10.1111/bdi.12287

Helsedirektoratet. (2012). Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar. Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (2024). Selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).  

Molyneaux, E., Turner, A., Candy, B., Landau, S., Johnson, S., & Lloyd-Evans, B. (2019). Crisis-planning interventions for people with psychotic illness or bipolar disorder: systematic review and meta-analyses. BJPsych Open, 5(4), e53. https://doi.org/10.1192/bjo.2019.28

Skjelstad, D.V. (2021). Bipolare lidelser. Forståelse og forebygging av tilbakefall (1. utg.). Universitetsforlaget.

Skjelstad, D.V., Norheim, I., Reisersen, G.K., Mjøsund, N.H. (2015). Psykoedukasjon i gruppe for personer med bipolar lidelse. Presentasjon av en kursmodell, deltagernes tilfredshet, og implementeringserfaringer. Psykologtidsskriftet. Psykoedukasjon i gruppe for personer med bipolar lidelse | Tidsskrift for Norsk psykologforening (psykologtidsskriftet.no)

 

Her legges tekst om stemningsdagboken inn: sjekk hvordan den instroduseres i kurset, ev boken til Dag [VÅ2]

 

Her legges tekst om stemningsdagboken inn: sjekk hvordan den instroduseres i kurset, ev boken til Dag [VÅ3]

 

Referanse til Skjelstad? [VÅ4]

 

Oppdater [VÅ5]

Sist oppdatert 04.07.2024