Gjennomføring av kurs for personer med bipolar lidelse
På denne siden finner du oversikt over kursplanen, og råd om hvordan formidle informasjon om kurset til pasienter. Du vil også finne veiledninger til praktisk gjennomføring av kurs for personer med bipolar lidelse: om bruk av erfaringsformidler, å arrangere kurs for pårørende, og om oppstart av selvhjelpsgruppe. Det anbefales å innhente evalueringer fra deltakere etter endt kursløp, og mal for evaluering finner du nedenfor. Her vil du også finne råd om implementering av gruppetilbudet.
Kurs for personer med bipolar lidelse kalles «kurs» for å senke terskelen for deltakelse, og er en betegnelse som hittil har vært benyttet ved gjennomføring av tilbudet i flere helseforetak i Norge.
Det er imidlertid viktig å være klar over at tilbudet er definert som psykoedukativ behandling (psykoedukasjon i gruppe) som er anbefalt i
Bipolarveileder - oppdatert kunnskap.
Behandlingstilbudet er et supplement til individuell behandling. Deltagere betaler egenandel og behandlingen registreres på lik linje med annen poliklinisk gruppebehandling i spesialisthelsetjenesten.
Hovedhensikten med kurset er å gi hjelp til deltagerne til å leve et best mulig liv med bipolar lidelse. Betydningen av å gjøre gode livstilpasninger og forberedelser, er et gjennomgående tema i kurset. Temaet forebygging av tilbakefall vies stor plass.
Dersom du er interessert i å arrangere kurs eller vil benytte deg av kursmaterialet i et individuelt opplegg, får du mer informasjon om tilrettelegging her på nettsiden.
Faste aktiviteter eller arbeid/utdanning kan ha stor betydning for personer med bipolare lidelser når det gjelder å skape rutiner og struktur i hverdagen, noe som kan bidra til å stabilisere lidelsen. Vi har ikke satt av en egen kursgang om temaet da vår erfaring er at de fleste som har behov for det får god oppfølging av sin NAV veileder. Om det er et stort behov for informasjon, kan NAV forespørres om å komme på kurset.
Se nærmere informasjon her:
Samarbeid om arbeid og psykisk helse - nav.no
Hvordan benytte kursmaterialet?
- Nettside og kursperm
a) Bruk av nettsiden og QR koder: Informasjon til både personer med bipolar lidelse, pårørende og helsepersonell er samlet på nettsiden. Gjennom kurset benyttes PowerPoint-presentasjoner i undervisningen og deltagere oppfordres til å ta i bruk flere nyttige verktøy. Både presentasjoner og verktøy ligger tilgjengelig på nettsiden, og QR-koder i presentasjonene tar deltagerne direkte til verktøyene. Dette er et pedagogisk grep tatt for at deltagere enklere skal komme i gang med å benytte verktøyene, og ha dem tilgjengelig på egen telefon. I kursmateriellet til helsepersonell vil man finne instruksjoner til kursledere. I kursmaterialet til personer med bipolar lidelse og pårørende er disse instruksjonene fjernet.
b) Vurder om det er hensiktsmessig å kopiere opp presentasjoner for hver kursgang og sette i permer. Eventuelt om hver deltager selv ordner seg en perm. («Arbeidsbok» til bruk for kursdeltagere vil ferdigstilles høsten 2024). - Manual
a) Vi har utarbeidet en manual for gjennomføring av kursinnholdet ved at det ligger informasjon under hvert bilde i presentasjonene. Det er lagt inn tekst som kan formidles til deltakerne, tilleggsinformasjon ved behov og ressurser for videre lesning for kursledere. Manualen er veiledende, og vil sannsynligvis være mest til hjelp de første gangene man gjennomfører kurset. Etter hvert vil det være naturlig at man finner sin måte å formidle innholdet på, og det vil også bli lettere å kunne tilpasse innholdet til den enkelte gruppens behov. - Fordeling av tid på hver kursgang
a) Anbefalt tidsbruk: Kursinnholdet er lagt opp med bruk av 2,5 time pr kursgang, inkludert 2 x 15 min. pause. Det er ikke angitt når pauser skal tas, så dette er opp til kurslederne å bestemme. Deltagere kan f.eks. ha kognitive vansker eller streve med angst som gjør det utfordrende å delta på kurset. Det er derfor viktig å tilrettelegge med pauser, og også formidle at om noen har behov for å gå ut av rommet utenom pausene er det helt i orden. Dersom man ønsker å avgrense tiden til 2 timer bør man redusere mengden teori (se pkt. c). Evalueringer fra tidligere deltagere viser at summegruppene er det mest verdifulle og som man ofte ønsker mer tid til.
b) Struktur og ledelse: Antall deltagere kan ha noe å si for bruk av tid, spesielt ved spørsmål og oppsummeringer i plenum. Gruppene vil alltid være ulike og med ulikt behov for å dele erfaringer og være aktive. En tydelig struktur og ledelse med hensyn til hvor mye av tiden som skal benyttes til teori, summegrupper, dialog i plenum og pauser på hver kursgang vil derfor ha betydning for om man kommer gjennom alt materialet. På noen få kursganger er det gitt anbefalinger om fordeling av tid på de ulike delene. For de kursgangene som har mye teori kan det være til hjelp å forberede deltagerne på at det er mye stoff, og at det denne gangen er mindre tid til spørsmål og dialog i plenum.
c) Tilpasninger: Det er fullt mulig å gjøre tilpasninger med hensyn til å redusere omfanget av teori. Det vil være lettere å gjøre dette etter hvert som man får erfaring med innholdet. Evalueringer fra tidligere deltagere viser at noen synes det blir for mye teori, mens andre gjerne ønsker at man kommer igjennom all teorien. Evalueringene viser også at det vil være ulikt hvilke temaer som er viktige for den enkelte deltaker. Derfor er bredden i temaer viktig selv om alt ikke treffer alle. Både det at notatfeltene inneholder et eget punkt for utfyllende tilleggsinformasjon, samt at boken «Bipolare lidelser – Forståelse og forebygging av tilbakefall» er tilgjengelig om man ønsker mer teori, kan gjøre det lettere å henvise til og tilpasse innholdet til gruppedeltagernes behov. Vi har god erfaring med å kjøpe inn noen eksemplarer av boken og låne ut til deltagere for en uke om gangen underveis i kurset.
d) Logg: Det kan være lurt å skrive en fortløpende logg de første gangene man gjennomfører kurset for å notere hva som gikk bra og hvilke forbedringspunkter man ønsker å gjøre. I tillegg kan man notere hvor lang tid man brukte på de enkelte delene, slik som presentasjon av teori, summegrupper, dialog i plenum, presentasjon av egenaktivitet og pauser. - Organisering av summegrupper. Det er 2 summegrupper pr. kursgang. Vurder om det er mest hensiktsmessig med to eller tre deltagere i hver gruppe. For enkelte summegrupper underveis i kurset anbefales det et gitt antall. NB! Husk å variere sammensetningen av summegruppene så deltagerne blir kjent med flere.
- Organisering av verktøy
a) Stemningsdagbok: Skriv ut et eksemplar av Stemningsdagboken i farger og A3-format til alle deltagerne til kursgang 2.
b) Forebyggelsesplan: Skriv ut et eksemplar av Forebyggelsesplanen i farger og A4-format til alle deltagerne til kursgang 3. Deltagerne anbefales fortrinnsvis å laste ned planen i Word-format for å skrive i dette, da utskrift av planen vil ha svært begrenset plass.
c) Kriseplan: Skriv ut et eksemplar av Kriseplanen i farger og A4-format til alle deltagerne til kursgang 11. Deltagerne anbefales fortrinnsvis å laste ned planen i Word-format for å skrive i dette, men det kan også være mulig å bruke utskrift av planen selv om plassen da vil være noe begrenset. - Bruk av skjemaer. Vi anbefaler at dere skriver ut et eksemplar av det/de aktuelle skjemaene for egenaktivitet som skal benyttes underveis. Dette styrker sjansen for at oppgaven blir gjennomført.
Det er hensiktsmessig å utarbeide en kursplan i god tid før oppstart av kurset for personer med bipolar lidelse. Dette skaper forutsigbarhet og letter oppmøte for deltagerne. Kursplanen gir også en oversikt over hva som er egenaktivitet for deltagerne mellom hver kursgang. Denne planen kan gis eller sendes deltagere etter forhåndssamtalen, gjerne med kopi til henvisende behandler slik at vedkommende kan følge opp kursinnholdet i individuelle samtaler underveis i kursforløpet.
I malen er det lagt inn forslag til når kursgangene for pårørende kan legges inn, men det er helt opptil kursleder å finne ut når dette er mest hensiktsmessig. Kursgangene for pårørende holdes gjerne på kveldstid og kommer i tillegg til kursgangene for deltagerne. Det er viktig at det ikke blir opphold i kursgangene for deltagerne de ukene det er kursgang for pårørende.
Kurs for personer med bipolar lidelse består av tretten kursganger. I tillegg kommer et møte om oppstart av selvhjelpsgruppe, og to kursganger for pårørende.
Presentasjoner
Verktøy
Hvordan gjøre informasjon om behandlingstilbudet tilgjengelig for pasienter i ditt helseforetak?
Kursleder tar kontakt med helseforetakets Kommunikasjonsavdeling og ber de legge inn informasjonen i lenken nedenfor, og i tillegg kontaktinformasjon til aktuelt DPS.
Psykoedukasjon i gruppe ved bipolar lidelse - Fellesinnhold
Hensikt og mål med erfaringsformidling
Hensikten med ditt bidrag som erfaringsformidler er å formidle håp, inspirasjon og mestring knyttet til det å leve med bipolar lidelse, med utgangspunkt i det du selv har erfart. Målet er at deltakerne gjennom å lytte til din erfaring skal tilegne seg kunnskap og forståelse av hverdagslivet og utfordringer knyttet lidelsen, men også få innsikt i mestringsstrategier. Presentasjonen bør ha en positiv tilnærming som kan øke motivasjonen hos deltakerne og på denne måten være helsefremmende og bidra til tilfriskning. Å få til dialog med kursdeltakerne gjennom å lytte aktivt til deres synspunkter og spørsmål, være empatisk, og vise nærvær i summegruppene, er positivt. Det kan bidra til bedre læring og mestring.
- Det er viktig at du som erfaringsformidler presiserer at det er en gjensidig taushetsplikt mellom deg og deltakere på kurset
- Det er lurt at erfaringsformidler og kursleder avtaler en prat før presentasjonen og en etter. Dette for å kunne avklare og ivareta eventuelle spørsmål og tanker knyttet til gjennomføring av presentasjonen
- Tid: 1,5- 2 timer inkl. pause (dette kan justeres i samarbeid med kursleder)
Ressurs for videre lesing:
Hva ønsker du å dele, og hva vil du ikke dele?
Det er svært viktig at du reflekterer over og avklarer hva du er komfortabel med å dele, og hvor din grense går. Dette kan også drøftes med din kursholder/kontaktperson. I starten er det bedre å holde igjen enn å fortelle for mye. I etterkant er det vanlig at man kan gruble på hva man har sagt og hva man kunne gjort annerledes. Det er viktig at man bruker tid på å bli trygg på å dele egne erfaringer. Det anbefales derfor at du tester ut presentasjonen på noen du kjenner godt og som kan gi deg gode tilbakemeldinger.
Tips til temaer for erfaringsformidling
Emnene nedenfor er ment som inspirasjon til deg som erfaringsformidler og kan tilpasses egen erfaring. De kan vektlegges ulikt og kombineres på ulike måter. Sørg samtidig for at presentasjonen ivaretar hensikten: å formidle håp, inspirasjon og mestring knyttet til det å leve med bipolar lidelse.
Innledningsvis kan du for eksempel begynne med å fortelle:
- Hvem er du? Litt om deg selv og hva du gjør i hverdagen (f.eks aktivitet, jobb, skole, interesser, og ev. om familie)
- Hvilke personlige forventninger og erfaringer hadde du da du selv skulle delta på kurset?
- Kort om din reise med bipolar lidelse
- Betydningen av å bli kjent med egen bipolar lidelse
Hvilke opplevelser har du hatt?
- Om å ha blitt kjent med egen bipolare lidelse: forløp, aksept og triggere
- Hva er de mest fremtredende utfordringene ved bipolar lidelse, for deg?
- Eventuell egenerfaring med rus
- Eventuell egenerfaring med suicidalitet
Mestring og verktøykasse
- Hva gjør du for å hjelpe deg selv i hverdagen? Har du noen rutiner, regler, aktiviteter, eller metoder?
- Jobber du «motsyklisk» (å bremse utviklingen av en affektiv episode ved å gjøre det motsatte av det man har lyst til)
- Benytter du noen planer? Forebyggingsplan, mestringsplan, Min Plan, kriseplan eller sikkerhetsplan?
- Hvordan har stemningsdagbok (eller tilsvarende hjelpemiddel) vært til hjelp for deg, og hvordan bruker du det? Snakk gjerne om hvordan det har hjulpet deg.
- Personlige triggere. Hvordan følger jeg med på mine triggere (stemningsdagbok, andre verktøy)?
- Personlige varseltegn
- Betydningen av regelmessighet med hensyn til søvn og livsførsel
- Gjenkjenning av stress
Hvordan ser tilfriskning ut for deg?
- Din vei til mestring og tilfriskning
- Håp og betydningen av å investere i egen helse, og om mulighetene for å leve et godt liv. Samtidig er det viktig å anerkjenne utfordringer og at det ikke er alt man kan unngå eller hindre i å skje
- Hva gjør du for å ivareta en god psykisk helse til tross for at du har en bipolar lidelse? Har du noen bevisste helsefremmende strategier?
- Erfaring med betydning av å delta i en selvhjelpsgruppe. Hvilken gevinst har sosial støtte, og å dele erfaringer med andre?
Åpenhet, pårørende og samarbeid med andre
- Hvilke erfaringer har du med åpenhet med tanke på familie og sosialt nettverk?
- Har dine nærmeste pårørende, og eventuelt barn, fått hjelp sammen med deg? Hvilken hjelp har dere i tilfelle fått?
- Om å være bevisst på hva vi trenger av våre pårørende og hvordan få til et godt samarbeid (kommunikasjon).
- Hvordan har du og din familie bedret deres kommunikasjon? Har du råd eller tips til kommunikasjonsstrategier?
- Hvilke erfaringer har du med åpenhet overfor arbeidsgiver? Hvordan kan man snakke med arbeidsgiver for å kunne tilrettelegge arbeidssituasjonen? Har du noen positive erfaringer rundt dette?
For erfaringsformidlere som har barn
Erfaring viser at barn er et vanskelig tema for deltakere å snakke om. Det er mange følelser involvert, og mange kjenner på skyldfølelse og skam. Dette er derfor et viktig tema å snakke om, og det er viktig å formidle at det er normalt.
- Hvordan forholde seg til egne barn?
Summegrupper eller refleksjon i plenum
Planlegg på forhånd hvilke spørsmål du ønsker å stille deltakerne underveis i presentasjonen din, og på hvilken måte. Noen liker å ha plenumspørsmål mens andre liker å benytte summegrupper (2-3 deltakere i hver gruppe). Sett av så lang tid som du tenker er passelig lengde for summegruppen.
Tips: Erfaring viser også at deltakere liker å skrive ned spørsmål som de kommer på underveis i din presentasjon, og som du kan svare på etter pausen. Da kan det være lurt å ha papir og blyant tilgjengelig for deltakerne, og ei skål/en boks hvor de kan legge lappene med spørsmål.
Forslag til tema for summegruppe eller diskusjon rundt bordet
- Hva er dine triggere?
- Hva er dine varseltegn?
- Hva slags kommunikasjonsstrategi bruker du i samspill med din familie?
Råd til erfaringsformidlere
Etter at du har gjennomført din første presentasjon er det lurt at du evaluerer og vurderer om erfaringene du delte fungerte godt, eller om du har andre erfaringer du ønsker å dele.
Du kan for eksempel tenke over:
- Hva tok mye tid?
- Hva tenker du at du ikke trenger å snakke om?
- Hva nytt ønsker du å ta inn i presentasjonen?
- Hva var det du fikk flest spørsmål om?
I kursgang 2 er det satt av ca. 1,5 time til erfaringsformidling.
Godtgjørelse kan skje i form av honorar etter timesats fastsatt på bakgrunn av personens kompetanse og erfaring, eller utbetales via faktura dersom erfaringsformidler har eget firma. Det er viktig at rammebetingelsene avklares før erfaringsformidleren går i gang med oppdraget. I og med at en presentasjon krever forberedelser, utbetales det for minst 3-4 timer. I tillegg dekkes reise- og parkeringsutgifter.
Rekruttering av en erfaringsformidler kan gjøres på ulike måter:
- Kursleder spør på slutten av et kurs om noen kunne tenke seg å vurdere å ta oppdrag som erfaringsformidler på Bipolarkurs. De som tar kontakt gis informasjon om hva erfaringsformidling innebærer, og man drøfter om vedkommende er i en situasjon hvor det lar seg gjøre å ta slike oppdrag.
- Kontakt andre enheter i foretaket, f.eks. FACT team, om spør om de kan ha brukerspesialister som kan bidra på Bipolarkurs. Det forutsetter da at vedkommende har egenerfaring med bipolar lidelse.
- Kontakt Bipolarforeningen som kan hjelpe med å rekruttere erfaringsformidler. Se informasjon her: Erfaringsformidling - Bipolarforeningen
Om tilrettelegging for erfaringsformidlere:
Erfaringskonsulenter Arkiver - Erfaringskompetanse.no
Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling:
KBT her en egen fagskole for erfaringskonsulenter
Dette er en veileder til praktisk gjennomføring av pårørendekurs, laget for kursledere. I tillegg til å undervise, er det kursledernes oppgave er å stå for den praktiske gjennomføringen av kurset. Kurslederne må være tilgjengelige for å svare spørsmål, og ta imot henvendelser fra de som deltar på kurset.
Deltakere
Pårørendekurset er et tilbud til pårørende til kursdeltakere som deltar i «Psykoedukasjon i gruppe ved bipolar lidelse» (bipolarkurs). I bipolarkurset motiveres deltakerne til å engasjere sine pårørende, og invitere dem til å delta på pårørendekurs. Kursleder sørger for oversikt for påmeldte pårørende.
Tidsbruk og praktisk tilrettelegging
Pårørendekurset går over to kursganger på ca. 2,5 timer, inkludert pause. I pausen serveres det kaffe/te, vann og frukt eller bakst. Kurset gjennomføres av to kursledere.
Målet med kurset
Målet med kurset er å gi pårørende:
- kunnskap om bipolar lidelse
- kunnskap om hvordan pårørende kan hjelpe
- kunnskap om og rom for erfaringsdeling om utfordringer i pårørenderollen
- en arena for erfaringsutveksling og nettverksbygging med andre i liknende situasjoner
Summegrupper
I pårørendekurset legges det opp til diskusjon og erfaringsdeling i summegrupper. Kursleder bør planlegge for dette, med hensyn til hvor i rommet de pårørende skal sitte. Avhengig av antall påmeldte, anbefales grupper på 2-3 familier sammen. Kursleder informerer om gjensidig taushetsplikt blant deltakerne, for all erfaringsdeling. Kursledere bistår summegruppene ved å «besøke» hver gruppe mens de jobber med oppgavene. Kursleder kan merke seg hvilke temaer som kommer opp og oppsummere i plenum.
Erfaringsformidler
Hensikten med erfaringsformidlerens bidrag er å formidle håp, inspirasjon og mestring knyttet til det å leve med bipolar lidelse, med utgangspunkt i det de selv har erfart. Det er viktig at kursleder gir erfaringsformidleren innspill til hvilke temaer det er viktig å snakke om. Å få til dialog mellom erfaringsformidleren og kursdeltakerne er positivt. Det kan bidra til bedre læring og mestring.
Innlegget holdes på pårørendekurs 2. Det settes av 40 min. til erfaringsformidling og 10 min. til spørsmål.
Eksempler på temaer som er egnet for erfaringsformidlerens innlegg:
- Hvordan var din egen tilfriskningsprosess?
- Hvordan har du involvert dine pårørende? Hvordan har du og dine pårørende samarbeidet?
- Barn som pårørende
- Hva tenker du er viktigst at pårørende skal vite?
Logg
Det anbefales at kursholdere loggfører egne refleksjoner og erfaringer fra gjennomføringen av pårørendekurset. Det kan bidra til bedre gjennomføring neste gang.
Det kan for eksempel være:
- Hva tok mye tid?
- Er det deler av presentasjonene du trenger mer kunnskap om?
- Hva var deltakerne mest nysgjerrige på?
- Hadde deltakerne spørsmål om temaer som ikke kom fram i presentasjonen?
- Savner du noe i presentasjonene?
I siste del av kursgang 13 får deltagere lytte til erfaringsformidlers selvhjelpgruppeerfaring.
Erfaringsformidleren bruker den ferdig utarbeidede presentasjonen «Informasjon om selvhjelp».
Brosjyrer
Til dette innlegget er det lurt å legge fram gratis brosjyrer om selvhjelp, som deltakere kan ta med seg hjem. Det gir deltakerne anledning til å lese seg opp før neste og siste kursgang, som er oppstart av selvhjelpsgruppe.
Vi anbefaler følgende brosjyrer (bestilles på: Våre brosjyrer - Selvhjelp Norge)
- Hvordan sette i gang en selvhjelpsgruppe?
- Selvhjelpsgruppe etter mestringskurs
- Selvhjelpsgruppe noe for deg?
Erfaringsformidler har en veiledende funksjon i denne samlingen. Hensikten er å gjøre gruppen i stand til å organisere en egen selvhjelpsgruppe, for de deltakerne som ønsker det. Erfaringsformidler kan fortsette å veilede deltakerne ved behov etter at gruppa har startet opp. Dette avklares nærmere med mellom erfaringsformidler og deltagere.
Erfaringsformidleren kan benytte informasjon fra Selvhjelp Norge, om råd for selvhjelpsgrupper.